Slutten av Jonas

I siste del av boka for man høre om tre forskjellige og tilfeldige møter, som alle tre hører sammen. Werner møter Birger, Jonas venn, mens Birger bygger et fuglerede til en skadet fugl på kirkegården. Werner følger Birger hjem, og slår av en samtale med Birgers far, dr. Kopfeldt, og opplyser han om de dårlige lærerne og skolebøkene i den offentlige skolen. Dr. Kopfeldt begynner straks å undersøke skolebøkene, og blir overrasket over hva han leser.

Werner, tar også et besøk til Jonas skole, for å høre hvordan det går med han. Han kjenner ikke Jonas selv, men han fikk interesse for han gjennom Jochums gamle papirer. På skolen møter han Jonas lærer Back, som i tillegg har sendt flere brev til Jochum før han død. Jochum satte veldig pris på disse brevene. Werner, som er både sjokkert og lykkelig over å ha møtt personen som sendte brevene til Jochum, inviterer Back hjem på middag.

Samtidig som Werner besøker skolen, ringer dr. Kopfeldt til skolen. Han vil ha Birger inn på skolen, som egentlig er full. Werner, som mener at dr. Kopfeldt er en bra mann, og under middagen bestemmer Back seg for å ta inn en elev til.

Jonas og Birger er mye sammen, og en ettermiddag i desember oppdager de en brann på skolen, antageligvis startet av Ulrik, skolens "problembarn", som ble kastet ut av skolen etter et overfall mot en yngre jente på skolen. Birger løper for å hente Jungmannen, og varsler brannvesenet på veien. Jonas som venter ved skolen, husker at Back la seg til å sove etter julefesten samme ettermiddag, og knuser et vindu for å komme seg inn nå vekke han. Men Back sover alt for tungt, og Jonas må komme seg ut alene. Han kryper under det tykke teppet av røyk som fyller gangen, og utmattet bestemmer han seg for å krype tilbake mot Back. Han legger seg ved siden av Back, og begynner raskt å drømme om sjøen og om Jochum.

Når jungmannen og Birger kommer tilbake er brannvesenet der allerede. Jungmannen sier ifra at Back ligger oppe å sover, mens Birger løper rundt og leter etter Jonas.

Brannvesenet bryter seg inn til Back, og redder både han og Jonas. Begge overlever.

Marx flytter inn hos jungmannen, som bestemmer seg for å bli lærer ved skolen, selv om han hadde bestemt seg for å aldri jobbe som lærer igjen.

Boka slutter ganske brått med en samtale mellom Jungmannen og Marx, etterfulgt av et kort avsnitt som forteller veldig kort om Jonas på sykehuset.

Det er den draumen

Vi har jobbet med forskjellige dikt på skolen, og det jeg endte opp med tilslutt var et dikt av Olav H. Hauge. Olav H. Hauge var en dikter/eplebonde fra Hardanger som døde 86 år gammel i 1994.

Foto: Presse Riksteatret

Det er den draumen ble gitt ut i 1966, som er del av Dropar i austvind.

Det er den draumen:

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund
skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Motivet i diktet er forskjellige ting vi drømmer om, som at vi skal få flere muligheter i livet (at dører skal opna seg) og at vi skal finne kjærligheten (at hjerta skal opna seg).

Temaet i diktet er drømmer og håp. Hauge beskriver drømmene til flere personer, alle menneskene i verden. Han beskriver ikke drømmene som flere drømmer, han beskriver dem som draumen, som symboliserer at alle mennesker drømmer om det samme. Diktet handler om at alle mennesker har det samme håpet, om at en morgen skal de våkne opp og alle drømmer skal gå i oppfyllelse, og verden blir et sted vi ikke har visst om, der alt er bra.

Diktet er skrevet i en strofe, med 11 verslinjer. Alle linjene, bortsett fra første og siste linje, starter med "at". Det er fordi diktet handler om drømmen, og vi drømmer at gode ting skal skje. For hver linje, som starter med at, beskriver Hauge hva menneskenes drøm handler om.

Jonas kommer på den nye skolen

Jeg har lest ganske langt i boka, og veldig mye ha skjedd.

Jonas kommer endelig hjem fra skipet han rømte til, og han begynner straks på den nye skolen. Jonas trives veldig bra, og er fornøyd med lærerne, klassen og læremåten. De bruker mye tid på å tegne, og på å høre på historier. Jungmannen, som tok vare på Jonas på skipet, kommer ofte på besøk på skolen. Han forteller Marx, en av skolens lærere, historien sin om hva han opplevde som 17 åring, og om vennene som alle hadde sterke meninger, og som døde i tidlig alder. Jungmannen går mye rundt på skolen og hjelper til i forskjellige klasserom, eller besøker sin nye venn Marx. Jonas er veldig fornøyd med hvordan han har det, og blir trist når skolen slutter for sommeren og bruker sommeren på å telle ned til dagen han skal begynne på skolen igjen. Jonas har endelig begynt å forstå bokstavene, og forskjellen mellom små og store bokstaver. Jonas klarer og lese på skilt, og tilogmed litt i bøker. Alt går den rette veien for Jonas.

Jeg begynte også å lese litt om hva som skjedde etter sommerferien. Werner leverer de anonyme brevene han brukte til å presse overlærer Strange med og Strange blir lykkelig og føler seg fri, helt til han kommer på at grunnen til at Werner leverte de tilbake frivillig, måtte være fordi Werner visste om hva som skjedde i Horten. Jeg vet enda ikke hva som har skjedd, men jeg ble veldig spent da jeg leste det, fordi det virker alvorlig.

Jeg syntes at boken begynte bra, men ble ganske kjedelig mot midten. Det var mye som var vanskelig å lese, og mye jeg syntes var unødvendig. Jeg er snart ferdig med boken nå, om jeg synes den begynner å bli bedre å lese, og det er lettere å følge med på historien.

http://www.valerenga.gs.oslo.no/skolen_img/images/Skole_D_inngang_Small_.jpg

Jonas

Jonas har rømt hjemmefra, og man finner ut at han har rømt til et skip. Skipet legger fra land før de merker at Jonas er ombord. Jonas vil være på båten, og vil ikke dra hjem, men han skal allikevel bli sendt hjem fra Bergen. Hjemme i Oslo er det begravelse for Bobbi, og Werner jobber mer med Jochums papirer.

De tre søstrene som skal få Jonas inn på en bedre skole, er på vei for å snakke mer lederne av skolen. Vi får også høre om fortiden til en av lærerne.

Det siste jeg har lest i boken har jeg egentlig ikke forstått, og mye har vært ganske tungt å lese.

Kapittel 4

Kapittel 4 handler for det meste om Abraham Werner. Werner var Overlærer Jochums nærmeste venn, og de har opplevd mye sammen. Jochum er død, og har etterlatt seg mange papirer og artikler han har skrevet. De fleste er om skolesystemet. Werner har arvet disse papirene, og bruker tid på å lete opp gamle artikle

r, og å renskrive de som ikke har blitt trykt. Notatene han har skrevet er svært hissige, og fulle av skjellsord, siden Jochum var en "muntlig" person. Notatene kritiserer "salamandrene"som han kaller lærerne han misliker, og hvordan de har ødelagt undervisningen. Da jeg sluttet å lese var jeg midt i et brev om historie og religion fagene.

Lese(b)logg

Jonas fikk lungebetennelse samme kveld som overlæreren døde, og Jonas var borte fra skolen ganske lenge. Når han endelig blir frisk og kommer tilbake til skolen, har frøkenen opplevd hvor lett det var i timene uten Jonas, og hvor mye han har holdt de andre elevene tilbake. Det går ikke lang tid før den nye overlæreren tar avgjørelsen å sende Jonas på hjelpeskole. Foreldrene, som vil at han skal gå vanlig skole, blir overtalt av overlæreren som sier at Jonas ødelegger for de andre elevene på skolen.

Jonas får verre mareritt, og forandrer personlighet etter han får høre at han skal på hjelpeskolen. Foreldrene er frustrerte, men onkelen har kanskje en løsning på problemet. Han er taxisjåfør, og tre søstre han kjørte hjem en kveld snakket om en skole hvor elevene hadde det så bra. Han bruker mye tid på å huske hvor de bodde, og når han får møtt dem forteller han dem situasjonen, og de sier de skal gjøre alt for at Jonas skal komme inn der. Men da hans skal besøke foreldrene til Jonas for å fortelle nyheten, har Jonas rømt hjemmefra.

Jonas

Jeg har lest litt videre i boka, og det blir bare verre og verre for Jonas. Frøkenen finner ut at Jonas ikke kan lese, og tror grunnen er at han ikke har giddet å lære seg det. Hun tror han vil lære seg å lese hvis han blir presset til å lese hver time, og hun stopper heller ikke klassen fra å le og gjøre narr av ham. Jonas blir dårligere og dårligere til å lese, og begynner å stamme. Noen av lærerne på skolen mener Jonas er en byrde for frøkenen, vil overføre han til hjelpeskolen kalt Iddioten. Men overlæreren gir ikke slipp på Jonas. For han vet at Jonas ikke har skyld i at han sliter på skolen, det er Frøkenen.

Jonas begynner å få mareritt og å tisse i sengen. Snart vet hele skolen om det og han blir mobbet av noen 5. klassinger.

Men Jonas er allikevel glad for at han ikke går på Iddioten, men kommer ikke til å vare særlig lenge, for overlæreren, den eneste som hindret Jonas fra å gå på hjelpeskole, dør plutselig.

Jonas av Jens Bjørneboe

Jeg har begynt å lese boken Jonas av Jens Bjørneboe. Boken kom ut i 1955 og handler om åtte år gamle Jonas, som er ordblind.

I begynnelsen av boka får vi høre kort om Jonas som syvåring. Han har ennå ikke forstått at han er ordblind, og tenker på hvor forferdelig det hadde vært å gå på "Iddioten", en skole . I slutten av første kapittel får vi vite at han nå skal starte i andre klasse, og hvis man har lest bak på boka, forstår man at det snart kommer en drastisk forandring i livet til Jonas. Allerede begynner jeg å synes synd på lille Jonas, selv om han ikke har opplevd noe vondt enda.

Jeg ikke har kommet ordentlig inn i handlingen til boka, men gleder meg likevel til å fortsette på den. Jeg fikk raskt inntrykket av at det er en veldig rørende og vakker bok.

Jens Bjørneboe

http://www.ivon.no/fakta/images/jensbjornebo.jpg

Hvorfor blogge?

Vi har fått i oppgave å lage en blogg av norsklæreren, og vår første oppgave skulle være "Hvorfor blogge?"

Hvorfor blogger vi, og hvorfor leser vi blogger?

Hvorfor har millioner av mennesker verden over en blogg, hvorfor ønsker vi at flest mulig skal lese om vår hverdag og interesser. Og hvorfor liker vi å lese om andres hverdag, er den virkelig mer spennende enn vår egen?

Vi leser ofte for å få inspirasjon av klær og bilder, men hvorfor vi blogger er vanskeligere å forklare. Det er vel ikke noe svar på hvorfor vi liker å dele tanker og erfaringer med verden. Kanskje jeg kommer nærmere svaret etter jeg har blogget en stund?